Erfaringer med flerfamiliegruppe som metode

1. Erfaringer med flerfamiliegruppesom metode Gitte Ravn ergoterapispesialist, Psykiatrisk rehabiliteringspoliklinikk, Asker DPS Mia Iversen klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie, Lærings -og mestringssenteret

2. Erfaringsgrunnlag • To flerfamiliegrupper i perioden 2009 til nå. • Målgruppe; ungdom med psykoselidelse og sammensatt problematikk • Ikke akutt fase • Gruppe I • 5 ungdommer 20 - 30 år • 8 pårørende • - Schizofrenilidelse • Gruppe II • 5 ungdommer 20 – 25 år • 10 pårørende • Schizoaffektiv/paranoid • schizofreni

3. Hva trekker ungdommene frem som positivt?

4. 3.Jeg får mer energi av å være i gruppen enn å snakke med min behandler 1.Det er lærerikt å høre andres syn på problemene, og andres innspill til for bedring 4.Det er positivt at vi støtter hverandre i gruppa 2.Vi snakker mer åpent og lettere hjemme nå, fordi vi forstår mer og er blitt bedre kjent

5. 7.Gruppen har hjulpet meg til å ta tak i problemer 6.Jeg reflekterer mer over problemer som dukker opp 5.Jeg har blitt kjent med andre

6. Når vi spør de pårørende etter ca et år svarer de blant annet:

7. En far sier: - Gruppen er meningsfull og gir en god støtte. Vi har en slags ”skjebnefellesskap” og det letter noe på belastningen. Vi er ikke alene, men har noen å prate med om det samme. Det føles godt å oppleve de andres engasjement .

8. Pårørende fortsatt ”Gruppen er med på å få tingene til å gå rundt. Det er lettere å ta opp de forskjellige utfordringer i forhold til sykdom hjemme også”. ”Gruppen er et nettverk en ”familie”” ”Det virker meningsfullt å være i gruppen. Den er en god støtte”.

9. Energi

10. Hvor lang tid er hensiktsmessig ?

11. Ting tar tid !! Tar tid å bli trygg Tar tid å få metoden integrert Tar tid å tilegne seg ny kunnskap Tar tid å utvikle/endre kommunikasjon

12. Råd • Vær tro mot manualen

13. Manual for gruppemøter • Småprat 15 min • Runden 20 min • Velge problem 5min • Problemløsning 45 min • Småprat 5 min

14. Deltakerne sier om strukturen: • ”Det er trygt at ting skjer på samme måte hver gang”. Ungdom • ”Gruppen er en god ”ramme” å være i”. Pårørende

15. Metoden • Pedagogisk • Ivaretakende • Mestringsfokusert • Gir øvelse i å kommunisere på en hensiktsmessig måte • Problemløsningen gir et verktøy

16. Problemløsning

17. Eksempel på problemløsning Hva skal til for at jeg skal oppleve mindre stress frem til operasjonsdato? Hvordan kan jeg presentere meg selv på min nye hospiteringsplass? Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke får ungdomsleiligheten før jeg må være ute av min bolig?

18. Hvordan få til en akseptabel døgnrytme med 10 timers søvn? Hvordan unngå å bli for sliten slik at ikke varseltegn skal utvikle seg? Hvordan unngå at jeg bruker for mye penger når jeg er i en hypoman fase? Hvordan få til småprat i lunsjpausen på jobben?

19. PROBLEMLØSNINGSMAL Problemløsningsmal 1. ØNSKE OM BEDRE MESTRING - HVA ER PROBLEMET Beskriv et ønske om forandring; Hva/hvordan er problemet ta utgangspunkt i noe som er vanskelig. __________________________________________________________________________________________________________ _______________________________________________________ 2. Før opp mulige LØSNINGSFORSLAG, maks åtte (8) - uten å diskutere dem _______________________ ____________________ _______________________ _______________________ _______________________ _______________________ _______________________ _______________________ _______________________ _______________________ _______________________ _______________________ 3. Drøft løsningsforslagene - finn fordeler og ulemper; (sett pluss og minus foran forslagene ovenfor eller skriv ut fordeler og ulemper) 4. Pasient og familie velger den beste løsningen: (Kombinasjon av flere forslag) _______________________________ 5. Lag en plan for å sette løsningsforslaget ut i livet: For å overvinne problemet - hva trengs - hvem gjør hva trinn 1_________________ trinn 4_______________ trinn 2_________________ trinn 5_______________ trinn 3_________________ trinn 6_______________ 6. Gå igjennom løsningsforslaget for å vurdere om problemet ble løst. Hva er forandret siden sist? Juster planen ut ifra erfaringer med problemløsningen ALL ENDRING MOT MÅLET GODSKRIVES

20. Hvordan oppleves problemløsningsmetoden? ”Jeg får nye ideer”. Ungdom ”Det er ikke alltid forslagene i problemløsning var like relevante, men det var positivt å få snakket rundt temaet og være i prosessen”. Pårørende

21. Hvor kommer energien fra? Jeg får mer energi av å delta i gruppe enn i behandlings-samtaler • Brainstorm skaper energi • Engasjement • Gjenkjennelse • Empati - opplevelse av å gi og få

22. Hva kreves av oss som gruppeledere for å få et godt resultat? • Vekt på rekruttering og gruppesammensetning • Holde seg til strukturen • Holde en rød tråd hos den enkelte ungdom/familie i runden

23. Hva kreves av oss som gruppeledere… • Psykoedukasjon knyttet til hverdagen ”Jeg har lært å ta en ting av gangen.” ”Jeg snakker mye med min mor og søster. Vi har blitt bedre kjent - Vi forstår mer. Vi snakker mer åpent og lettere nå.”

24. Opplevd bedring og økt mestring • Deltakerne sier klart at de opplever bedring • Vi ser utviklingen underveis i prosessen • Økt funksjon • bedre kommunikasjon • mestring av symptomer ”Jeg bruker fortsatt problemløsningsmetoden når jeg står ovenfor noe som er vanskelig. Det har blitt en del av meg”. En ungdom ca. et år etter at gruppen var avsluttet

25. Takk for oppmerksomheten. God helg!

26. Kontaktinformasjon Gruppeledere referanser Fjell A, Bloch Thorsen GR. Psykoedukativ behandling ved psykose. Familierelasjoner – en viktig ressurs. I: Opjordsmoen S, Vaglum P,   Block Thorsen GR, red. Oss imellom: Om relasjonenes betydning. (Stavanger: Hertevig forlag, 2005: 168–177. McFarlane WR. Multifamilygroups in thetreatmentof severe psychiatricdisorders. New York: Guilford Press, 2002. Rund BR, Moe L, Sollien T, Fjell A, Borchgrevink T, Hallert M, Næss PO. The Psychosis Project: outcome and cost-effectivenessof a psychoeducationaltreatmentprogramme for schizophrenicadolescens. Acta PsychiatricaScandinavica 1994; 89: 211–18. Gitte Ravn Ergoterapispesialist Psykiatrisk rehabiliteringspoliklinikk Vestre Viken HF Tlf: 48028 243 / 67 5020 00 Email: gitte.ravn@vestreviken.no Mia Iversen Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Lærings -ogmestringssenteret Vestre Viken HF Tlf: 66 75 16 57/911 89 766 Email:Mia.iversen@vestreviken.no