1 / 40

Tverrfaglig forebyggende satsning på barn – fra før fødsel til skolealder.

Tverrfaglig forebyggende satsning på barn – fra før fødsel til skolealder. TIDLIGST MULIG INNSATS SPRÅK I VID FORSTAND FORELDREVEILEDNING. Initiativtaker: Barnehagene selv og PPT. Målgruppen: ”Gråsonebarna”

nguyet
Télécharger la présentation

Tverrfaglig forebyggende satsning på barn – fra før fødsel til skolealder.

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Tverrfaglig forebyggende satsning på barn – fra før fødsel til skolealder. TIDLIGST MULIG INNSATS SPRÅK I VID FORSTAND FORELDREVEILEDNING

  2. Initiativtaker: Barnehagene selv og PPT • Målgruppen: ”Gråsonebarna” • Def. Barn med ulike risikofaktorer som har behov for spesiell oppfølging, og som i dag ikke har tiltak fra hjelpetjenestene. Særskilt fokus på minoritetsspråklige og to-språklige barn.

  3. Mål: • Gjennom tidlig satsning sikre at så mange barn som mulig har et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet. • Gi barna et best mulig utgangspunkt når de starter i 1.trinn på skolen.

  4. Dette skal skje ved: • Tverrfaglig og kontinuerlig forebyggende satsing på barn fra før fødsel til skolealder • Tidlig satsning ved hjelp av jordmødre og helsestasjon • Sikre at barnehagene, som er viktige arenaer med stor kontaktflate mot foreldre og lav terskel for kontakt, nyttes best mulig til forebyggende arbeid.

  5. Suksess-kriterium: God samhandling mellom barnehagene og hjelpeinstansene.

  6. Gevinsten av tidlig innsats Ref. Stortingsmld. 16 2007: • Effekten er størst hos barn som i utgangspunktet har lav sannsynlighet for å lykkes i utdanningssystemet. • F.eks mindre kriminalitet, lavere utgifter til spesialundervisning, sosialhjelp og helsetjenester. • Forskning viser at ekstrainnsats etter 10-12 år har liten virkning for barnet.

  7. GRAVIDITET OG RUS Rusforebyggende arbeid v/jordmor (20% still.): TIGRIS (Ressursgruppe i kommunen) Hovedfokus på refleksjon omkring rus og det å være småbarnsmor og rollefigur. Bevisstgjøring omkring det som kan være vanskelige valg som nybakt mor (spes. unge mødre). • Resultat: • Har fått innført screening av alkoholforbruket til nybakte mødre etter fødsel (barnets første leveår). • Etablerte nettverksgrupper for nybakte mødre.

  8. DEPRIMERTE MØDRE • Helsesøster i 30% still. • Går ut på å fange opp deprimerte mødre tidligst mulig. Et spørreskjema deles ut til nybakte mødre og ut fra svar kan evt behov for hjelp avdekkes. Målet er å fremme psykisk helse hos barnet. Resultat: Helsesøster tar opp temaet v/ 6 ukersktr. Jordmor utfører samtale med mor ang den psykiske helse.

  9. MILJØARBEID I HJEMMET • Miljøterapeut (100% still.): Jobber praktisk i hjem der foreldre/familie har behov for praktisk hjelp, avlastning, komme seg ”ovenpå” (kan være grunnet utmattelse, kaos, mangel på nettverk og lignende). • Foreløpig konklusjon: Det er avdekket et klart behov for ekstra støtte i perioder, utover det andre hjelpeinstanser kan gi. Gjelder familier blant alle samfunnslag.

  10. OMSORG/svikt • Barnevernskurator 50% still: Foreldreveiledningsgrupper (Webster Stratton-metode). Veiledning til barnehagene ifht temaet omsorgssvikt. Perm er utarbeidet i samarbeid med barnehagene med prosedyrer ifht mistanke om omsorgssvikt (hvordan gå frem v/ ulike problemstillinger). Gevinst: Mye større trygghet blant barnehagepersonell for hvordan gripe an i ulike tilfeller. Bedre åpenhet blant personalet omkring temaet omsorgssvikt.

  11. SPRÅK • Helsesøster i 20% still: • Utarbeidet samtykkeerklæring fra foresatte og retningslinjer for samarbeidet. Mål: Identifisering av barn med behov for oppfølging av språkutvikling i god tid før skolestart. Foreløpig konklusjon: Økt fokus på betydningen av samarbeid mellom barnehage og helsestasjon. PPT mottar nå færre henvendelser fra helsestasjon om utredning ifht språk.

  12. MINORITETSSPRÅKLIGE • Sosionom i 50 % still: Foreldreveiledningsgrupper etter Webster-Stratton-metoden. Hovedfokus har vært veiledning på foreldresamarbeid i barnehagene. Samarbeid ifht språk 4 og kurse morsmålsassistenter Foreløpig konklusjon: Bedre koordinering av inntak av barn i barnehagene. Styrket foreldresamarbeid. Barnehagene jobber mer strukturert ifht språkstimulering

  13. ATFERD • Vernepleier 50% still. • Foreldreveilederkurs – Webster-Stratton metoden. • Veiledning i barnehagene i forhold til barns sosiale ferdigheter. • Fokus på strategier for å forebygge negativ atferd blant barn. • Foreløpig konklusjon: Økt bevisstgjøring blant foreldre og barnehagepersonell ifht valg av strategier v/negativ atferd hos barn.

  14. Nettverksgrupper for barnehagepersonell • Fokusområder: • OMSORG • ATFERD • SPRÅK • MINORITETSSPRÅKLIGE • Fra høst 2010: MOTORIKK OG KOSTHOLD. • Mål: Veiledning – kompetanseoverføring.

  15. Foreløpig resultat • Kompetanseheving blant barnehagepersonell • Økt bevisstgjøring i forhold til metoder (hvordan observere, spørre, vurdere, tolke, felles strategier i barnehage-foreldrearena). • De kommunale hjelpeinstansene greier i større grad å dra nytte av hverandre.

  16. Motorikk FolkehelseBakgrunn: • Fokusområde motorisk utvikling og fysisk aktivitet hos barn. • 6-10% av norske barn sliter motorisk. Ofte er det en sammenheng mellom umoden motorikk, språk og lese-skrivevansker. Flere studier tyder på at barns motorikk er svekket de senere år.

  17. Utfordringer • Motoriske problem forsvinner ikke av seg selv, og de fleste barn vil fortsette å ha disse hvis de ikke får hjelp. • Sett i et større helsemessig perspektiv kan dette få alvorlige konsekvenser for barnet. • Allsidig bevegelseserfaring og god motorikk er viktig for å forebygge belastningslidelser senere i livet.

  18. Sammenhenger • Forskning viser at barn med motoriske problemer er mindre fysisk aktive enn andre barn. De ser mer på andre barn leke og tilbringer mer tid alene i skolegården. • Barn som er fysisk aktive blir ofte også fysisk aktive som voksne- og motsatt….

  19. Hverdagen • Hverdagsaktiviteten hos barn og unge er redusert, de bruker mer tid til stillesittende aktivitet enn tidligere. • Hos en del førskolebarn er det nettopp i barnehagen det får muligheten til å være i fysisk aktivitet, dermed blir betydningen av tilbudet barnehagen gir vesentlig –hvor mye de er ute med barna – hvilke opplevelser barna får.

  20. Potensiale • Barn har masse kapasitet når det gjelder fysisk aktivitet • F.eks kan en 5-åring fint mestre å sykle el gå på ski til sammen en mil på en dag, og likevel ha energi til overs til å leke. • Billig investering i helsen, da vi ikke vet hva (evt livsstilsykdommer) barna kan være disponerte for.

  21. Lokale utfordringer • Spesiell stor økning i henvisninger som gjelder skolebarn de siste årene. • I forhold til å få i gang gode tiltak hos disse barna, er rammene i barnehager langt mer fleksible enn på skolen.

  22. På bakgrunn av dette ble følgende spørsmål stilt: • Er det mulig å avdekke motoriske vansker hos barn på et tidligere tidspunkt/ i førskolealder? • Hvordan bidra, spre kunnskap, bevisstgjøre? • På hvilken måte observerer barnehagene bevegelsesutvikling hos barna. • Blir barna mer passive etter å ha begynt på skolen, som igjen kan hemme motorikken?

  23. KARTLEGGINGSVERKTØY • Svar som kom frem var at det kunne være greit å ha en form for et kartleggingsverktøy i forhold til ”forventete motoriske ferdigheter”. • Mye av observasjonen som dreide seg om bevegelsesutvikling var ofte ”rund” og veldig generell.

  24. MOTORIKK • Fysioterapeut 20% still: Observasjonsskjema for å kartlegge forventede motoriske ferdigheter ved 4-årsalder. Praktisk veiledning til alle barnehager. Generell råd og veiledning ifhtbevegelseutvikling hos barn. Mål: Tidlig identifisering av motorisk usikre barn. Resultat: Økt bevisstgjøring blant barnehagepersonell ang betydningen av god motorikk hos barn. Barn som sliter motorisk får i større grad tidlig hjelp/tiltak. Foreldrene blir i større grad informert om bevegelsesutvikling og verdien av fysisk aktivitet hos barn.

  25. Konklusjon: Den viktige leken • Barn sanser og lever gjennom kroppen, og det er derfor viktig at de opplever mestring. • For at barnet i skolealder skal føle glede og mestring over å være fysisk aktiv, er motorisk læring allerede fra 2-3 årsalderen betydningsfull (klatre, løpe, leke m/ball, stupe hodekråke, danse m.m). Da er alt dette en lek. • Hjemmearenaen er viktigst i utformingen av barns bevegelsesutvikling.

  26. Skolebarn • En del barn begynner allerede på mellomtrinnet å utebli fra gymnastikk. • Det viser seg at kroppsøving ofte er det første faget elevene begynner å kutte ut…. • Tilbakemelding fra skolene er at; særlig de guttene som tidlig kutter ut kroppsøving, har lett for å skulke enda mer i ungdomsskolen.

  27. Videregående skole • Ca. 25 % fullfører ikke videregående skole. • Ca. 20% stryker i gymnastikk.

  28. Arbeidslivet • Stadig flere arbeidsgivere melder om at de ved ansettelse først og fremst vektlegger akseptabel karakter i kroppsøving samt orden og oppførsel hos aktuelle kandidater.

  29. Effekt av fysisk aktivitet • Det er sammenhenger mellom læring og fysisk aktivitet • FA har effekt på depresjon, angst og uro. • FA reduserer risikoen for å utvikle livsstilssykdommer (hjerte-karlidelser , visse kreftformer, diabetes, muskel-skjelett) i voksen alder. • Viktig del av behandling-rehabilitering av astma.

  30. Litteraturhenvisning • Hermundur Sigmundsson, NTNU • Arve Vorland Pedersen, NTNU • Per Egil Mjaavatn, NTNU

  31. Takk for oppmerksomheten

More Related